Det er tid for forandring. Jeg har nådd enden av veien her i en forstand. Enten skal jeg gjøre noe med min fulkomligt løpsk waistlines, eller så jeg aksepterer min nye (ehum) velskapt selv. Men jeg vil ikke det. Mentalt er jeg faktisk ganske smal, ikke anorektisk eller tynn men normal smal. Så jeg foretrekker å se i det virkelige liv også. Men å få det gå ned i vekt er ingen enkel sak, i hvert fall ikke for meg. Hvis det var ingen mirakelkur, amazing kosthold eller enda bedre en fin pille, ville jeg kaste meg over den andre eller alle samtidig. Men hvordan man vrir og vender den over så vil det her å nå min idealvekt bety mye arbeid og slit. Den tingen jeg er helt klar over. Mitt problem er vel at jeg er litt for behagelig. Det er lettere å kjøpe takeaway enn lage noe mager og næringsrik, og det er selvfølgelig lettere å bo og ta over i sengen enn å stå opp en time tidligere og stikke ut og jogge en runde før jobben. Men noe må gjøres, er saken klar.