Jeg har alltid ønsket at jeg kunne være sånn observant som Sherlock Holmes er alltid i bøkene. Kanskje det er fordi jeg ikke er så smart som den fiktive detektiven var. Det er forutsatt at n for å kunne det, kan få som gjøre slike lynrask analyse av situasjonen og finne ut hvem det var som (vanligvis) drept den andre. Nå var han ikke i virkeligheten, og man kan vel anta at det Doyle egentlig ikke visste så mye om ekte politiarbeid. Alt i alt er det nok til det virkelige livet detektiver eller politifolk som etter noen sekunder ser på den eneste ledetråd, bestående av en halv-fotavtrykk utbryter, “Morderen er 173 centimeter lang, lider av en svikt i gule flekken i venstre øye. Han antar de to hest blader, er en svakhet for karaoke, har nylig kjøpt en bokhylle fra Ikea og lignende eller annen grunn duften av furu og musk. Han bor i en leilighet i andre etasje og ønsker å legge tre duckboards på den medfølgende balkong, men har ennå ikke vært i stand til å avgjøre på hvilken type tre, selv om han er for tiden sterkt tenderer mot sibirsk lerk. “