Jeg kan føle at troverdighet er en flyktig og mangefasettert egenskap. En politiker som gjør narr av deg selv på noen måte (her i Skandinavia er så ofte om noe, bevisst eller ikke, uforsiktighet med penger) mister troverdighet som klart i offentlighetens søkelys. For meg er det litt annerledes, slik jeg av anta at de fleste politikere er enten uærlig eller uaktsom, og de er ikke der, har de sannsynligvis ikke verre for seg selv eller bare noen som er etter dem og deres økonomi bedre. Dette betyr uansett at jeg ikke vil bli skuffet, spesielt når det blir avslørt at den ene eller den andre politiker har hatt noen mindre uregelmessigheter av sine egne. Snarere er det slik at jeg kan føle seg mer trygg og stole på de folkevalgte som gjorde narr av seg selv på noen måte fordi det betyr at han må ta vare på seg selv bedre fremtid. Men det er bare meg. Jeg har noen meninger egentlig ikke falle inn i mainstream, så å si. Blant annet må basketball, klimakteriet, ulv jakt og offentlig transport, men jeg går inn i en litt mer detaljert en annen gang.